Læringsmål

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:

Cellekjerne: Inneholder arvemateriale (DNA)

Kromosomer: DNA tråder kveilet rundt proteiner

Mitokomdrium: Spalter næringsstoffer

Ribosom: Lager proteiner fra aminosyrer

Cytoplasma: Væske i cellen

Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar de er bygget opp av:

DNA er arvestoffet til en person, som inneholder all informasjon om hvordan man ser ut. Alle celler i kroppen inneholder DNA, og alle DNA tråder (hos en person) er eksakte kopier av hverandre. DNA er bygget opp av basepar, med basene (Ademin, Tymin), (Cytosin og Guanin)

Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:

Et gen er bare en liten del av DNA, som inneholder oppskriften på et enkelt protein. DNA er hele oppskriften for hele kroppen.

Jeg kan forklare om proteinets rolle i kroppen vår:

Proteiner er til for å passe på at de reaksjonene som skal skje skjer. Enzymer er et eksempel. de kan bringe stoffer så nær hverandre, at en reaksjon finner sted raskere.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein

Det lages en kopi av et gen fra DNA rom kalles RNA. Denne går fra cellekjerneon og ut i cytoplasma hvor den fester seg til et ribosom. Ribosomet gjør RNA til et protein ved å sette inn aminosyrer.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

Mitose er en vanlig celledeling. En modercelle deler seg i to datterceller som får samme DNA som modercella.

Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves:

Et dominant gen vil automatisk overkjøre et recessivt, derfor er det 1/4 kjangs for at det recessive genet skal vinne når sammensetningen er Aa Aa og Aa aa og ingen kjangs når det er AA AA, AA Aa og AA aa. når det er aa aa er eneste kjangs for at det garantert blir det recessive genet som vinner.