Læringsmål uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose):

Når kjønnscellene dannes, lages det først en kopi av begge kjønns DNA, som skal tilhøre den nye dattercellen. disse blir til kromosomer, og de homologe kromosomene samler seg i midten av cellen. da byttes det ofte om på gener. ved første deling går homologe kromosomer til hver sin dattercelle, og i andre deling går kromosomparene fra hverandre og de to delene til hver sin dattercelle.

Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke:
De dominante genene utmerker seg i motsetning til de recessive som trekker seg tilbake til de dominante genene.

Jeg vet hva genenes ”rolle” er:

Genene er oppskriften på hvordan et menneske (eller dyr for den saks skyld) ser ut.

Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar:

Et kromosompar et et par kromosomer som sitter sammen på midten.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn:

Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”:
En arvelig sykdom er en sykdom som setter seg i DNA og blir en del av arvematerialet. på den måten kan en sykdom nedarves gjennom generasjoner.

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive:
Cystisk Fibrose (recessiv)
Huntingtons sykdom (dominant)
Familiær Hyperkolesterolemi (dominant)

Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer:
Cystisk fibrose er den vaneligste arvelige sykdommen i Norge. Den er recessiv, og en av tredve nordmen har cystisk fibrose. vanlig levealder med cystisk fibrose er 40-50 år.

Huntingtons sykdom er en sykdom som gir hjernesvinn. den er dominant, og ca 15 nordmenn får påvist huntingtons sykdom hvert år. den bryter ut ved 35-45 års alderen, og levetid etter utbruddet er som regel 10 år.

Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”:
Arv: Øyenfarge, syndromer, blodtype
Miljø: Hårlengde, Ordblindhet, religion
Arv og miljø: Temperament, høyde, spenst

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå:
En mutasjon er en tilfeldig endring i genene, som kan oppstå enten av seg selv, eller ved blandt annet røyking.

Læringsmål

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:

Cellekjerne: Inneholder arvemateriale (DNA)

Kromosomer: DNA tråder kveilet rundt proteiner

Mitokomdrium: Spalter næringsstoffer

Ribosom: Lager proteiner fra aminosyrer

Cytoplasma: Væske i cellen

Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar de er bygget opp av:

DNA er arvestoffet til en person, som inneholder all informasjon om hvordan man ser ut. Alle celler i kroppen inneholder DNA, og alle DNA tråder (hos en person) er eksakte kopier av hverandre. DNA er bygget opp av basepar, med basene (Ademin, Tymin), (Cytosin og Guanin)

Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:

Et gen er bare en liten del av DNA, som inneholder oppskriften på et enkelt protein. DNA er hele oppskriften for hele kroppen.

Jeg kan forklare om proteinets rolle i kroppen vår:

Proteiner er til for å passe på at de reaksjonene som skal skje skjer. Enzymer er et eksempel. de kan bringe stoffer så nær hverandre, at en reaksjon finner sted raskere.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein

Det lages en kopi av et gen fra DNA rom kalles RNA. Denne går fra cellekjerneon og ut i cytoplasma hvor den fester seg til et ribosom. Ribosomet gjør RNA til et protein ved å sette inn aminosyrer.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

Mitose er en vanlig celledeling. En modercelle deler seg i to datterceller som får samme DNA som modercella.

Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves:

Et dominant gen vil automatisk overkjøre et recessivt, derfor er det 1/4 kjangs for at det recessive genet skal vinne når sammensetningen er Aa Aa og Aa aa og ingen kjangs når det er AA AA, AA Aa og AA aa. når det er aa aa er eneste kjangs for at det garantert blir det recessive genet som vinner.