Arbeidsoppgaver, immunforsvaret

1 Felles for alle infeksjonssykdommer er at de stammer fra bakterier eller virus som formerer seg inne i kroppen.



2 a) En infeksjon oppstår når en bakterie/virus kommer inn i kroppen og starter å formere seg.



2 b) En mikroorganisme er en levende ting (også virus selv om de ikke lever) som er så lite at man trenger mikroskop for å se det.



2 c) En pest er en sykdom som smitter veldig lett og fort, og som er svært dødelig.



2 d) Farsott er en slags sykdom som sprer seg veldig fort.





3 a) En kronisk sykdom er en sykdom man ikke kan bli kvitt. et eksempel på slike er kols.





3 b) En akutt sykdom er en sykdom som må behandles fort. F. eks blødninger.





3 c) En pandemi er en influensasykdom som rammer folk og dyr over et omfattende geografisk område.





3 d) En epidemi er en sykdom som sprer seg veldig raskt. for eksempel spedalskhet.

4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblemer når du reiser til varmere land? Foreslå minst 3 ting.

Man kan forsikre seg om at maten er godt stekt
Man kan koke vannet man drikker
Man kan ta visse piller

5. Hva er toksiner?

Toksiner er giftstoffer som bakterier skiller ut.

6. Hvordan formerer bakteriene seg?

Bakterier formerer seg ved å kopiere seg selv flerfoldige ganger

7. Ta utgangspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier har det blitt etter
a) 2 timer? 16
b) Ett døgn? 281474976710656

8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.

Virus er for det første ikke levende vesner. de kan heller ikke formere seg på egenhånd

9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus!

*Vannkopper
*Meslinger
*Røde hunder
*Kusma
*HIV

10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det av?

Kroppens ytre forsvar er hud, slimhinner, det som først hindrer virus og bakterier fra å komme INN i kroppen

11. Hva består kroppens indre forsvar av?

Kroppens indre forsvar er f.eks forskjellige hvite blodcaller, som bekjemper infeksjoner, forst etter at de er kommet in i kroppen

12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?

Når man er immun mot en sykdom kan man ikke få den. Kroppen kjenner sykdommen og lar seg ikke lure av den

13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?

Allergi er når kroppen ikke tåler et bestemt stoff, og irriteres av det. det finnes allergier både mot mat og blomsterstøv, og mot dyr.

14. Hva er antibiotika?

Antibiotika er stoffer som brukes for å bekjembe bakteriesykdommer. Pencillin er sannsynligvis det mest kjente.

15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?

Antibiotika virker ikke mot forkjølelse eller influensa fordi det er forårsaket av virus. Virus er ikke levende organismer, og er derfor resistante mot antibiotika.

16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?

Med det menes at bakterien kan utvikle seg til å tåle antibiotika igjennom genstrukyuren (som i genmodifiserte matvarer mot sprøytemidler)

b) Hva er multiresistente bakterier?

multiresistente bakterier er bakterier som tåler fler typer antibiotika.

17.
a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdne med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?

Det er fordi man ikke vil at bakterier skal bli utsatt for for mye antibiotika og bli antibiotikaresistente

b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?

Å forebygge sykdom er å forhindre at den utvikles og spres

18. Hva er parasitter?

Et parasitt er en organisme som lever på eller i en annen organisme, og skaffer seg næring på den måten uten å nødvendigvis påvirke "vertens" liv i stor grad. dette kan allikevel medføre sykdommer.

Læringsmål uke 11

Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
Fosterdiagnostikk vil si å undersøke om et foster kan ha spesielle sykdommer, kromosomfeil eller alvorlige utviklingsforstyrrelser.

Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv med både fordeler og ulemper:
Jeg er for genmodifisert mat, først og fremst fordi jeg ikke ser det helt store problemet med det. Det er vel ikke nødvendig å ta bort nulighetene? På den anne side kan det jo være galt å tukle med naturen.

Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemda er:
Hoved oppgavene til bioteknologinemda er å sørge for at ting ikke går over alle støvleskaft med ting som genmodifisering.

Læringsmål uke 10

Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer:
Når man genmodifiserer en organisme, "tukler" man med organismens DNA.

Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det:
Soyabønner er genmodifisert mat. Det er for at de skal kunne overleve plantegift når de sprøytes, så bare ugresset dør.

Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter:
Fordeler er helt klart ting som at genmodiferte planter kan motstå plantegift, og forskjellige (plante)sykdommer. Ulemper er at vi tukler med naturen, som burde være slik den er skapt. I tillegg forsvinner jo ikke plantegift selv om plantene motstår det.

Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres:
Insulin er et protein, og som alle andre proteiner prouseres det ved proteinsyntese. Dette vil si at et RNA inneholder oppskriften på proteinet (i dette tilfellet insulin). Tre og tre baser inneholder oppskriften på en og en aminosyre. Aminosyrene settes ved siden av hverandre etter samme rekkefølge som basene som har oppskriftene deres.

Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker:
DNA kan brukes til å oppklare kriminalsaker fordi ingen, og INGEN mennesker har likt DNA. derfor kan man teste blod, tårer, hud, alt som kommer fra kroppen for opp mot et menneske og finne en match.

Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har:
En gentest er en test som kan fortelle om noen er i slekt, bla. ved farskapssaker. Man kan også finne ut om man er bærer av/har en arvelig sykdom.En slik test har selvfølgelig svakheter som alle andre tester. Det vil si at det ikke er mulig å gi et 100% sikkert svar, på grunn av alle mulige påvirkninger fra andre gener og miljø.

Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Jeg kan ikke se noen ulemper med å teste seg for arvelige sykdommer. Det er i alle fall smart hvis det har vært arvelig sykdom i familien, så man vet f.eks om barnet ditt vil kunne få utbrudd av dette.

Læringsmål uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose):

Når kjønnscellene dannes, lages det først en kopi av begge kjønns DNA, som skal tilhøre den nye dattercellen. disse blir til kromosomer, og de homologe kromosomene samler seg i midten av cellen. da byttes det ofte om på gener. ved første deling går homologe kromosomer til hver sin dattercelle, og i andre deling går kromosomparene fra hverandre og de to delene til hver sin dattercelle.

Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke:
De dominante genene utmerker seg i motsetning til de recessive som trekker seg tilbake til de dominante genene.

Jeg vet hva genenes ”rolle” er:

Genene er oppskriften på hvordan et menneske (eller dyr for den saks skyld) ser ut.

Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar:

Et kromosompar et et par kromosomer som sitter sammen på midten.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn:

Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”:
En arvelig sykdom er en sykdom som setter seg i DNA og blir en del av arvematerialet. på den måten kan en sykdom nedarves gjennom generasjoner.

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive:
Cystisk Fibrose (recessiv)
Huntingtons sykdom (dominant)
Familiær Hyperkolesterolemi (dominant)

Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer:
Cystisk fibrose er den vaneligste arvelige sykdommen i Norge. Den er recessiv, og en av tredve nordmen har cystisk fibrose. vanlig levealder med cystisk fibrose er 40-50 år.

Huntingtons sykdom er en sykdom som gir hjernesvinn. den er dominant, og ca 15 nordmenn får påvist huntingtons sykdom hvert år. den bryter ut ved 35-45 års alderen, og levetid etter utbruddet er som regel 10 år.

Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”:
Arv: Øyenfarge, syndromer, blodtype
Miljø: Hårlengde, Ordblindhet, religion
Arv og miljø: Temperament, høyde, spenst

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå:
En mutasjon er en tilfeldig endring i genene, som kan oppstå enten av seg selv, eller ved blandt annet røyking.

Læringsmål

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:

Cellekjerne: Inneholder arvemateriale (DNA)

Kromosomer: DNA tråder kveilet rundt proteiner

Mitokomdrium: Spalter næringsstoffer

Ribosom: Lager proteiner fra aminosyrer

Cytoplasma: Væske i cellen

Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar de er bygget opp av:

DNA er arvestoffet til en person, som inneholder all informasjon om hvordan man ser ut. Alle celler i kroppen inneholder DNA, og alle DNA tråder (hos en person) er eksakte kopier av hverandre. DNA er bygget opp av basepar, med basene (Ademin, Tymin), (Cytosin og Guanin)

Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:

Et gen er bare en liten del av DNA, som inneholder oppskriften på et enkelt protein. DNA er hele oppskriften for hele kroppen.

Jeg kan forklare om proteinets rolle i kroppen vår:

Proteiner er til for å passe på at de reaksjonene som skal skje skjer. Enzymer er et eksempel. de kan bringe stoffer så nær hverandre, at en reaksjon finner sted raskere.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein

Det lages en kopi av et gen fra DNA rom kalles RNA. Denne går fra cellekjerneon og ut i cytoplasma hvor den fester seg til et ribosom. Ribosomet gjør RNA til et protein ved å sette inn aminosyrer.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

Mitose er en vanlig celledeling. En modercelle deler seg i to datterceller som får samme DNA som modercella.

Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves:

Et dominant gen vil automatisk overkjøre et recessivt, derfor er det 1/4 kjangs for at det recessive genet skal vinne når sammensetningen er Aa Aa og Aa aa og ingen kjangs når det er AA AA, AA Aa og AA aa. når det er aa aa er eneste kjangs for at det garantert blir det recessive genet som vinner.